Trehode er skisseaktig og virtuost tegnet med fine valører av lys og skygge. Hodet kan sees som en nytolkning av det mytologiske Janusansiktet; opprinnelig en romersk beskyttelsesgud med to hoder som så i hver sin retning, ett som ser frem og ett som ser tilbake. Et janusansikt har tradisjonelt referert til at en sak ofte har to sider, gjerne motstridende, eller det kan representere fortid og fremtid, noe positivt og noe negativt, eller at noe har en for- og en bakside. En situasjon, et menneske, en historie, er mer nyansert, komplisert og sammensatt en det vi tror ved første øyekast.

Hos Ransve ser vi imidlertid tre hoder, to i profil og ett som sees forfra (en face). Symboliserer kunstverket den eksistensielle strømmen av tid som vi står i, med fortid, nåtid og fremtid? Eller er Trehode å oppfatte som et

sinnbilde på et ensomt, isolert menneske, en splittet personlighet? Eller er det kanskje rett og slett et uttrykk for en ironisk holdning til portrettet som genre, en form for omgåelse av hele motivtypen? God kunst stiller gode spørsmål og lar betrakteren lete etter de gode svarene, som det slett ikke finnes to streker under. Hva tror du?

Bjørn Ransve (f. 1944) allsidige kunstnerskap spenner over flere tiår. Han har arbeidet i en rekke teknikker både i figurativt (blant annet avbildninger av figurer, kroppsfragmenter som hoder, hjerter og ulike dyr) og i et mer nonfigurativt formspråk. Over 40 kunstverk av Ransve er representert i Nasjonalmuseet.