Johanne Marie Hansen-Krone (1952-2024), gjorde kometkarriere da hun kun 34 år gammel ble valgt som festspillutstiller under Festspillene i Bergen i 1986, som den yngste til da. En rekke kunstutstillinger og utsmykningsoppdrag står igjen etter billedkunstneren, og flere institusjoner, som daværende Nasjonalgalleriet og Oslo kommune, kjøpte inn verk av kunstneren. Hansen-Krone ble en viktig fornyer av det figurative maleriet på 1970-tallet, og hennes formspråk bar preg av en klar «signatur»; enkle til dels overdimensjonerte skikkelser, gjerne i kombinasjon med geometriske figurer som spiral, trekant, eller sirkelen som hun ofte benyttet seg av. Hun malte gjerne med få farger i tynne lag og hun lot konturene (tegningen) få en fremtredende plass i det kunstneriske uttrykket. Rent motivisk var hun opptatt av relasjoner mellom mennesker og hva det vil si å være et menneske – det var de eksistensielle tema som fascinerte henne mest.

I månedens verk ser vi mye av dette; en avmålt fargepalett med utgangpunkt i gråtoneskalaen, sirkelen (som gjerne symboliserer det harmoniske og fullkomne), svevende skikkelser i en lys ring omgitt av et dypt mørke, hvori vi også kan skimte noen figurer. Er det et sinnbilde på livet og døden, vårt gåtefulle kosmos? Sammen med tittelen, Livshjulet, kan det være nærliggende å tolke maleriet som et bilde på livets evige kretsløp, menneskets vandring fra vugge til grav. Denne sykliske verdensforståelsen gir også assosiasjoner til Gustav Vigelands (1869-1943) skulptur Livshjulet (oppført 1949) med sin roterende krans av mennesker.

«Enhver står ensom på jordens hjerte,
spiddet av en stråle fra solen:
og brått er det aften.»

Savatore Quasimodo (1901-1968