Sandnes kunstforening - historisk tilbakeblikk

Fra utstillingsåpningen “Havremesterne”

Fra utstillingsåpningen “Havremesterne”

Kunstforeninger – for spredning av god kunst

Den første kunstforeningen i Norge ble stiftet i hovedstaden i 1836, og initiativtager var kunstneren J. C. Dahl. Formålet var å arrangere utstillinger og å kjøpe inn kunst som ble loddet ut blant medlemmene. Dette virket oppdragende på publikum; god kunst ble spredd til borgerskapet og kunstnerne ble støttet, både moralsk og økonomisk. Unge kunstnere ble prioritert. Det ble senere stiftet kunstforeninger i Bergen (1838), i Trondheim (1845) og i Stavanger (1865), og disse fikk egne hus i henholdsvis 1935, 1930 og 1917/1924. Ved slutten av 1880-årene hadde alle større byer i Norge sin egen kunstforening.

norske_kunstforeninger_logo_cropped.jpg

Sandnes kunstforening opprettes

I Sandnes ble det stiftet kunstforening i 1955: Sandnes Byselskap- Kunstforening. Sandnes Byselskap fra 1891 hadde som formål å plante trær for byen og dens nære omegns forskjønnelse. I 1955 overtok kommunens parketat denne oppgaven. Ingeniør Ragnvald Kluge, som da var foreningens formann, tok da initiativet til å omdanne foreningen, som hadde god økonomi, til en kunstforening.

Kluge ble formann, men døde ikke lenge etter, i 1957. Hans malerisamling ble testamentert til foreningen, og dette utgjorde starten på Den Faste samlingen som i dag inneholder rundt 200 kunstverk (der flere av dem er gitt som gaver). Foreningen skiftet også navn til Sandnes og Høyland kunstforening i 1959, og senere i 1965, til Sandnes kunstforening.

Skiftende utstillingslokaler: Fra bank via gymnastikksal til empirehus.

Kunstforeningen startet sin utstillingsvirksomhet i salen til Sandnes Sparebank sine lokaler. Videre ble gymnastikksalen på realskolen tatt i bruk, før kunstforeningen flyttet til de tidligere kemnerlokalene i Olav Kyrresgate. Etter 5 år i representasjonshuset til Sandnes kommune på Skeianetunet fikk kunstforeningen i 1991 lokaler i Sandvedhuset, et empirehus fra 1891 som ble flyttet til Skeianetunet for å gi plass til den nye brannstasjonen på Sandved. Sandvedhuset gav foreningen nye muligheter for videre utvikling. I representasjonshuset var det sambruk med kommunen og lokalene måtte ryddes før og etter en utstillingsperiode. Da foreningen fikk disponere sitt egen hus, ble driften lettere og den

kunne styrkes. Det ble laget utstillingsrom i 1. etasje og kontor, kafeteria, møterom/rom for workshop og kommisjonssalg i 2. etasje. Man arrangerte 9 utstillinger i året, med sommerutstilling i hus og i park. Daværende Riksutstillinger kom med en årlig visning, og aktivitetene mot barn og unge med opplegg for skoler og barnehager ble styrket, særlig gjennom samarbeidet med Den kulturelle skolesekken. Med større aktivitet økte også kommunen det årlige driftstilskuddet og etter vært på 1990-tallet fikk foreningen betalt vakthold, regnskapsfører (revisor) og kunstfaglig stilling i en mindre stilling. Foreningen har imidlertid alltid vært basert på en stor frivillig innsats.

Fra Olav Kyrresgate til Sandvedparken og tilbake til Olav Kyrresgate

På begynnelsen av 2000-tallet begynte man utredningen av Kunstens Hus i Sandnes, og i 2009 åpnet KinoKino, Senter for kunst og film i funkis/ art deco bygningen fra 1941 i Olav Kyrresgate 5, som tidligere huset bibliotek, kino og rådhus. Sandnes kunstforening flyttet også inn i disse lokalene, og høsten 2012 fikk foreningen et eget lokale i utstillingsetasjen. I 2012 ble KinoKino og Sandnes kunst - og kulturhus slått sammen i et eget kommunalt foretak.

Visningssted for profesjonell kunst, lokal, regional og nasjonal

Kunstforeningen har alltid satset på profesjonelle kunstnere, og viser 7 utstillinger i året, hvorav én som sommerutstilling. Kunstforeningen ønsker å vise bredde i ulike teknikker og kunstneriske uttrykk, både innenfor billedkunst og kunsthåndverk. Siden 2012 har foreningen derfor hatt mønstringer med både maleri, grafikk, tegning, installasjon, keramikk, tekstil, smykker, foto og video for å nevne noe. Blant noen av de mange utstillerne foreningen har hatt de siste 10 årene, kan nevnes Karen Klim og Ulla-Mari Brantenberg (glass), Fie von Krogh, smykker, Frank Aasnes (tegning og skulptur)

atelierfellesskapet Stasjon K, Karen Erland (keramikk, objekter), Kjell-Pahr Iversen og Terry Nilssen-Love (maleri), Eli Glader (videoverk), Ellen Kalvig (maleri og grafikk), Sissel Blystad (tekstil) retrospektiv mønstring med malerier av Sigvard Marnburg, Kristoff Nasilowski (digitale trykk), Snøfrid Hunsbedt Eiene (maleri), Per Odd Aarrestad (tegning), Natasja Askelund (maleri), Mona Orstad Hansen (maleri og objekt). De siste tre årene har det vært formal- og teknikkmessig spredning fra foto (som Einar Sira og Ingerid Jordal), installasjon (som Hans Edward Hammonds og Jørund Falkenberg Aase, Siri Berqvam), tekstil (som Anne Stabell) og keramikk (som Anne Marit Opstad, Ingjerd Mandt).

Se forørvig under utstillingsprogram i hovedmenyen for en fullstendig liste over tidligere utstillere.

Skape interesse for kunst hos de unge

Det er fortsatt av stor betydning å kunne tilrettelegge utstillingsvirksomheten med pedagogisk opplegg rettet mot de unge. De siste årene har kunstforeningen hatt opplegg om Sandnes-arkitektur, foruten workshop og omvisninger for skoleklasser i forbindelse med blant annet utstillingene til Trygve Goa, Portretter, Snitt og Flate. Her har fellesnevneren vært høytrykk, nærmere bestemt linotrykk, alle støttet av Den kulturelle skolesekken, Sandnes.

De tre siste årene har utstillingene til Anne Kapmann, Yngve Henriksen og Solveig Bergene vært gjenstand for DKS-opplegg. I 2023 vil vi ta utgangspunkt i Ellen Solbergs utstilling MOT, som gir mennesker på flukt fra krig og konflikt, et særlig fokus.»

Samarbeid med andre institusjoner

I forbindelse med utstillinger, pedagogiske opplegg og andre arrangement har kunstforeningen samarbeidet med Haugesund Billedgalleri, Vitenfabrikken, Nasjonalmuseet, Norske Kunstforeninger Rogaland fylkeskunstlag med flere. Sandnes kunstforening har også påtatt seg større prosjekter opp gjennom årene, som for eksempel minneutstillingen om Olav Ansgar Larssen, jubileumsutstillingen 50/50, Vitamin Sandnes (med utstillinger i Sandvedhuset og i Langgaten). Kunstforeningen var også i perioden 2017-2019 én av ti utvalgte kunstforeninger som deltok i det nasjonale NåDa-prosjektet

om kulturarv, samtidskunst og ungdom, noe som resulterte i utstillingen Havremesterne, vist januar 2019. Dette var et kunstprosjekt der ungdom fra Sandnes under ledelse av kunstner Hans Edward Hammonds laget kunstneriske uttrykk med utgangspunkt i kulturminnet Krossen Havremølle. Slike samarbeid er viktige for kunstforeningen, både med tanke på ressurser, faglig utvikling og utveksling. Langsiktig arbeid har ført til resultater; Sandnes kunstforening er nå definert som en kulturprodusent og får kommunal driftstøtte i forhold til dette.

Årene med pandemi har tæret på publikum og på medlemmer. I 2023 har kunstforeningen derfor hatt ulike prosjekt med publikumsutvikling som en særlig og ekstra innsats. Vi har samarbeidet både med jakt- og fiskeforening og hagelag for å nå ut til et bredere publikum.

Den Faste samlingen – en litt bortgjemt hemmelighet

Den faste samlingen var i mange år delvis plassert i representasjonshusets lokaler, delvis i kommunale lokaler som rådhuset, kinoen, forskjellige skoler og barnehager. Arbeidene ble hovedsakelig innkjøpt på foreningens utstillinger og speiler dermed noe av utstillingsvirksomhet gjennom årene og ulike kunstperioder. Kubistisk formspråk er representert gjennom bilder av August Jacobsen og Åge Storstein, verk av Sandnes-kunstneren Olav Ansgar Larssen er med i samlingen. Nyimpresjonisten Arne Kavlis maleri Hus i have er et annet høydepunkt, senere kom det til verk av kunstnere som Ludvig

Eikaas, Bjørn Ransve, Ida Lorentzen, Kjell Par-Iversen, Gunnar Torvund, Jan Groth, Inger Sitter, Bård Breivik – alle kjente navn i norsk billedkunst. Til Sandnes kunstforening sitt 50-års jubileum i 2005 ble det laget en jubileumsutstilling som besto av både en historisk del med verk fra samlingen og en samtidsdel der inviterte kunstnere viste kunst laget med inspirasjon i de eldre verkene i samlingen. Kunstforeningen låner gjerne ut kunstverk fra samlingen til utsmykking av kommunale lokaler.

Vi arbeider med en fysisk omorganisering av vårt lagerlokale "på loftet» i KINOKINO bygget for å få bedre plass til å håndtere den faste samling med tanke på å kunne vise frem deler av denne.