De utstilte kunstverkene i Rådhuset, er fra Sandnes kunstforenings Faste Samling. Utstillingen står fra 2020 - 2023.
(Beskrevet i rekkefølge fra kantinen og ut mot hovedinngangen).
Gunnar Torvund (1948-2019) var en sentral billedhogger som med sine uortodokse kombinasjoner av ekte (som gull, kobber) og uekte («skrot», ting han fant mm) materialer skapte mangetydige, assosiasjonsskapende kunstverk der form, innhold og teknikk smelter sammen. Båtmotivet er en urform han ofte gjentok, noe vi også ser her i det utstilte verket Båt. I båten ligger en menneskelignende skikkelse og kanskje åpner verket opp for en eksistensiell undring over vår livsseilas.
Utstilt kunstverk: Båt, skulptur, diverse materialer
Mer om Gunnar Torvund:
Inger Bruuns (f.1942) lange kunstnerskap består av en rekke utstillinger og utsmykninger og kunstneren arbeider i flere ulike teknikker og materialer som maleri, akvarell, collage, tusjtegninger, skulpturer og installasjoner. Gjennomgående er bildenes energi og fantasirikdom, sterke farger, nonfigurative formspråk og ikke minst komposisjonelle rikdom og kontroll. I det utstilte Komposisjon ser vi en løssluppen geometri og rytme. Et trapeslignende felt med primærfargene gult, rødt og blått er innfelt i en skinnende «damaskgrunn» omkranset av atmosfæriske sorte, såpeboblesirkler og hvite malingsflekker. Komposisjon kan oppleves som et mosaikk-stykke, som et glassteppe, som et dansegulv, som fargerike åkerlapper sett fra luften, pulserende byliv eller rett og slett en farge- og formsikker visuell komposisjon.
Utstilt kunstverk: Komposisjon, glassmosaikk, 1998
Mer om Inger Bruun:
Jan Groth (f. 1938) er en av de mest internasjonalt anerkjente norske kunstnere i dag. Groth rendyrker linjen til det fullkomne. Gjennom reduksjon og variasjon (ingen av hans streker er like), skaper han sine stillhetens kunstverk; sorte streker tegnet med fettstift på hvitt papir. Hvordan forstå disse bildene? Kanskje som en balanse mellom noe og ingenting – som et Hamlets være eller ikke være – som spor etter kunstnerens handlinger og kroppsspråk – som svart poesi i en hvit uendelighet – som fuglespor i snø og sand – som et pust... Hva opplever du i møtet med disse to verkene?
Jan Groth: «Min kunst handler om lys og stillhet».
Utstilt kunstverk: Uten tittel, fettstift på papir, 1978
Mer om Jan Groth:
Per Kleiva (1933-2017) var maler og grafiker med et særegent visuelt, formalt formspråk. Særlig ble han en eminent bruker av silketrykket (serigrafien). Kleiva var inspirert av den amerikanske popkunsten og sentral i opprettelsen av kunstnergruppen GRAS, et samfunnsengasjert kunstnerkollektiv på begynnelsen av 1970-tallet. Kleiva er kanskje særlig kjent for sin kritikk av (Vietnam)krigens herjinger og for sin støtte til fellesskap og natur. I bildet Vår vilje til frihet gjenkjenner vi element fra andre av hans kunstverk, som hendene, hjertet, blomstene. Billeduttrykket er enkelt, direkte og slående, likevel rommer det tolkningsmangfold som går i retning av brutalitet og politisk brodd, samtidig som det formidler håp og poetisk varme.
Utstilt kunstverk: Vår vilje til frihet, silketrykk, 1981
Mer om Per Kleiva:
Inger Sitter (1929-2015) var en pioner i norsk kunsthistorie og en sentral bærer av den nonfigurative (ikke-forestillende) kunstens gjennombrudd i Norge på 1960-tallet. Hennes særegne billeduttrykk kjennetegnes blant annet av koloristisk dristighet, visuell energi, dynamiske formkonstellasjoner. Landskapet var en sentral inspirasjonskilde og i flere av verkene kan man få assosiasjoner til naturformer som stein, svaberg og fjell. I det utstilte verket er det først og fremst den kraftfulle organiske linjeføringen kombinert med den intense blå fargen som gir bildet en usedvanlig kraft og vitalitet.
Bjørn Ransve (f. 1944) sitt kunstnerskap er meget allsidig og spenner over flere tiår. Han har arbeidet med en rekke teknikker både i figurativt (blant annet avbildninger av figurer, kroppsfragmenter som hoder, hjerter og ulike dyr) og i et nonfigurativt formspråk. Det utstilte verket Trehode er en enkel, silhuettaktig figur, skisseaktig og eminent tegnet med fine valører. Hodet ses fra flere kanter samtidig. Ransves «treansikter» er en nytolkning av det mytologiske Janusansiktet; opprinnelig en romersk beskyttelsesgud med to hoder som så i hver sin retning – både i tid og rom. Er så Trehode å oppfatte som et sinnbilde på et altoverskuende vesen, et ensomt menneske, en splittet personlighet, eller rett og slett en ironisk holdning til portrettet som genre, en form for omgåelse av hele motivtypen? God kunst stiller gode spørsmål og lar betrakteren lete etter de gode svarene, som det slett ikke finnes to streker under.
Utstilt kunstverk: Trehode, litografi, 1997
Mer om Bjørn Ransve:
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Ransve
https://www.afmuseet.no/hva-skjer/de-siste-store-malerne-bjorn-ransve
Anne Katrine Dolven (f. 1953) er en sentral norsk kunstner som i en årrekke har arbeidet med ulike media og på tvers av fag. Prosjektene omfatter film, video, lydkunst, grafikk, fotografi, installasjon . Dolven er konseptuell i sin tilnærming, det vil si at hun tar utgangspunkt i idéen og velger deretter teknikk ut ifra dette. For øvrig er hun svært inspirert av landskapet i Nord-Norge, der hun også oppholder seg store deler av året. Flere av maleriene hennes, blant annet fra 1990-tallet, er minimalistiske i uttrykket, og i mange av dem gjenkjennes «korsformen» i ulike utgaver, slik som i dette utstilte verket.
Utstilt kunstverk: Uten tittel, 1993
Mer om Anne Katrine Dolven:
Ludvig Eikaas (1920-2010) var en særegen og virtuos kunstner med stor registreringsevne, og fantasi. Hans verks spenner fra det malerisk ekspressive til de mer stillferdige skildringene. Inntrykkene fra Vestlandsnaturen (Eikaas var født i Jølster) ble gjenskapt i flere verk, foruten interessen for å gjenskape det flyktige koblet med kunstnerens sans for det overraskende. «Det er ikke Jeg – som er vill. Det er de andre – som ikke vill», skrev Eikaas humoristisk under ett av sine selvportrett på 1990-tallet. Humor, stilisering og høy kunstnerisk kvalitet kjennetegner også det utstilte Selvpotrettet. Komplementærkontrasten rød-grønn er insisterende, ekspresjonistisk, sterk og klar. I likhet med Ransve sitt bilde, er Eikaas’ portrett et eksempel på at samtidskunstens portretter ofte inneholder tvetydighet, eksistensiell uro, men også humor.
Utstilt kunstverk: Selvportrettet, tresnitt
Mer om Ludvig Eikaas:
Ida Lorentzen (f. 1951) er spesielt kjent for sine mange interiørbilder, bilder i avdempet koloritt og der komposisjon og forholdet mellom lyset og rommet er noe som opptar kunstneren. I 2004 viste Lorentzen utstillingen Portrett av et hus i Sandnes kunstforening, en utstilling bestående av 15 pasteller laget spesielt til kunstforeningen og med utgangspunkt i rommene i det såkalte Sandve-huset der foreningen tidligere holdt til. Lorentzen sa selv om sitt prosjekt: «Da jeg kom til Sandnes kunstforening ble jeg hensatt til min barndom. Arkitekturen likner helt på pionerhusene i New England i USA, der jeg vokste opp; med vegger av liggende panel og vakre bredplankede tregulv. Jeg følte at huset talte til meg. Det var som å komme hjem.» Den utstilte pastellen viser et utsnitt av værelset bak det tidligere inngangspartiet. De doble hagedørene er lukket, det sterke dagslyset utvisker detaljer i rommet og en stille stemning preger bildet; her er det lysets atmosfæriske effekt i det tomme rommet som spiller hovedrollen.
Utstilt kunstverk: Portrett av et hus, pastell, 2004
Mer om Ida Lorentzen: