De utstilte kunstverkene i Rådhuset, er fra Sandnes kunstforenings Faste Samling. Utstillingen står fra 2024 - 2027.
(Beskrevet i rekkefølge fra hovedinngangen og innover).
Mannsportrett - Olav Ansgar Larssen
Uten tittel - Olav Ansgar Larssen
Utstilte verk:
Mannsportrett, u.å., olje på lerret
Uten tittel, u.å., olje på lerret
Mer om Olav Ansgar Larssen:
Olav Ansgar Larssen (1897-1967) var fra Sandnes og ble en sentral kunstnerskikkelse i Bergen der han bodde i nærmere 40 år. Hans produksjon omfatter oljemalerier, freskobilder og glassmalerier, deriblant utsmykningene i Sandnes- og Høyland kirker. En større presentasjon av hans kunstnerskap fant sted under Sandnes kunstforenings minneutstilling i 1986. I likhet med flere i samme generasjon, var han inspirert av det kubistiske formspråket og av forenkling og geometriske forhold i sine komposisjoner. Dette ser vi tydelig i de to utstilte verkene i Rådhuset. Mannsportrettet domineres av renskårede linjer og distinkte ansiktsformer. Uttrykket i øynene, de kraftige ørene og fremhevelsen av kinnbena, er iøynefallende. I «portrettet» av fjellet/ fjellblokkene (1963) er komposisjonen bygget opp rundt trekanter, trapeser, rette linjer (deriblant diagonale) og klare billedformer.
Ung - Solveig Nessa
Utstilt verk:
Ung, u.å., litografi
Mer om Solveig Nessa:
Solveig Nessa (1950) er født i Frister i Ryfylke og bor i Stavanger og Fister. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland og har hatt flere separat- og kollektivutstillinger i inn- og utland. Nessa har også utført utsmykninger og er innkjøpt til offentlige samlinger. Kunstneren er dessuten en rose – og staudeentusiast som har utgitt to bøker om disse plantene. I portrett Ung, i halvfigur (brystbilde), kommer vi tett på. Hodet og halsen fyller hele billedflaten og kvinnen er fremstilt rett forfra (en face). Ansiktstrekkene er tydelige, men deler av personfremstillingen er likevel abstrahert, særlig stilisert er kvinnens hals og nese. Ellers domineres bildet av organiske former, kraftig linjeføring, bruk av sterke primærfarger; legg særlig merke til det røde plagget som fyller hele nedre billedflate, mye bruk av gult og det blålige håret som omkranser ansiktet. Den unge kvinnen utfordrer oss med sitt direkte blikk – men ser hun ikke også forbi oss? Tenker hun på fremtiden kanskje?
Akt - Jan Erik Willgohs
Utstilt verk:
Akt, u.å. olje på lerret
Mer om Jan Erik Willgohs:
Jan Erik Willgohs (1952) fra Bergen, som har sin utdannelse fra både kunsthøgskoler i Norge, Sverige og Storbritannia, er representert i Nasjonalmuseets samling. Willgohs maler i ulike genre (motivtyper), blant annet landskap/ blomster og figurer, slik som i det utstilte verket Akt. Akt-maleri/ tegning har vært en viktig motivtype gjennom kunsthistorien og betegner en fremstilling av et menneske (naken/ delvis tildekket). Willgohs sitt maleri har mer likhet med croquisen (rask skisse av modell) enn med et ferdig utarbeidet bilde. Dette skyldes først og fremst kunstnerens abstraherte formspråk og ekspressive malemåte. Detaljer er utelatt, vi aner kun konturene av en sittende (halvveis bortvendt?) figur. Malingen er lagt på i tykke lag med brede penselstrøk, noe som gir bildet et umiddelbart, spontant uttrykk. Kunstverket domineres av varm palett, med nyanser av rosa som den mest fremstående fargetonen.
Adjø Goodbye -Snøfrid Hunsbedt Eiene
Utstilt verk:
Adjø Goodbye, u.å. akvatint
Mer om Snøfrid Hunsbedt Eiene:
Snøfrid Hunsbedt Eiene (f. 1942) er født i Kvinesdal og bor og arbeider i Stavanger. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland og ved Vestlandets kunstakademi (nå en del av Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen). Eiene arbeider i flere teknikker, som maleri, grafikk og tegning, og hun er kanskje spesielt kjent for sine fotorealistiske, myke og sanselige blyanttegninger i gråtoner. Hun er innkjøpt av bl.a. Stavanger kunstmuseum og Haugesund billedgalleri, Vestlandske kunstindustrimuseum (nå en del av Kode), og hun har hatt en rekke separatutstillinger og har arbeidet som kunstkonsulent. I det utstilte verket Adjø Goodbye har Eiene benyttet akvatint, en grafisk dyptrykkteknikk.
En brunsort bakgrunn dominerer bildet. Mot denne ser vi lysere brune sirkler i ulike størrelser plassert utover billedflaten. Det kan virke som de beveger seg inn og ut over billedkantene, og det er en letthet i dem som gir et svevende uttrykk. Det nonfigurative formspråket taler for seg selv; her er det forholdet mellom former, farger, rom/ flate, komposisjon og bevegelse som er hovedsaken. Men for noen vil kanskje assosiasjoner til en virkelighet spille inn; er det såpebobler, himmellegemer (planeter og måner)… Leser du tittelen, ja - kan det være møter og avskjeder? God kunst er mangetydig. Dette kunstverket er også meditativt og harmonisk i sin tilbakeholdne stillhet.
La fenêtre africaine - Inger Bentsen Saltaag
Utstilt verk:
La fenêtre africaine, 1992, litografi
Mer om Inger Bentsen Saltaag:
https://agderkunst.no/2020/10/12/play-pause-med-inger-saltaag/
Inger Bentsen Saltaag: (f. 1956) fra Mandal, arbeider både som maler og grafiker og har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på flere kollektivutstillinger. Rytme, komposisjon og farger er sentralt i mange av hennes kunstverk. I det utstilte bildet La fenêtre africaine ser vi dette tydelig. Det er kraftfullt, ekspressivt, med en høy temperatur som skapes gjennom de sterke primærfargene rødt, blått og gult. Heftige er de, men det sorte holder dem i sjakk akkurat nok til at de får skinne alle tre, hver for seg og sammen!
Lampen Tennes - Erik Harry Johannessen
Utstilt verk:
Lampen tennes, 1964, olje på lerret
Mer om Erik Harry Johannessen:
Erik Harry Johannessen (1902-1980) født i Stockholm, var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo) i årene 1924-25, men var i hovedsak en selvlært kunstner. Johannessen hadde flere utsmykningsoppdrag blant annet i Freia, Lilleborg- og Mustad fabrikker. I Lampen tennes er penselstrøkene lagt på i tykke (pastose) lag, stedvis som klumper (trykket direkte ut av tuben?), noe som gir bildet en rik, stofflig virkning. Bildet har en mørk, mettet koloritt der en dyp syrinlilla farge skaper sammenheng mellom de ulike billedelementene. Solisten må vel sies å være den store lampen, plassert helt fremme i billedplanet. Den skiller seg også ut med sin hvite, lyse farge mot de mørke omgivelsene. Legg også merke til hvor bevisst kunstneren har brukt komplementærfargene gult og lilla!
Menneskene virker alvorlige, innadvendte, ventende; hva er det som har skjedd eller skal til å skje…
Noen vil nok få assosiasjoner til kunstneren Kaj Fjell (1907-1989) sine malerier og kvinneskikkelser når de ser Lampen tennes. Kanskje ikke overraskende, da Fjell var en dem som var med å gi Johannessen kunstnerisk veiledning.
Komposisjon - Corneille
Utstilt verk:
Komposisjon, 1962, grafisk trykk
Mer om Corneille:
Guillaume Cornelis van Beverloo, bedre kjent under sitt pseudonym Corneille (1922-210) var en nederlandsk kunster som var medlem i den nord-europeiske COBRA-bevegelsen (1948-1951), en kunstnergruppe der malerisk spontanitet og fantasi var viktige ingredienser. Kunstneren var også en av grunnleggerne av den hollandske REFLEX-bevegelsen i 1958. På 1950-tallet bodde han en periode i Paris, og her begynte han å samle på kunst fra det afrikanske kontinentet. I Paris ble han også inspirert av den spanske kunstneren Joan Miró og tysk-sveitseren Paul Klee. Disse kunstnernes fantasifulle (surrealistiske) motivverden, linjerytmikk og deformerte, stiliserte figurer, var trekk som òg kom til å gjøre seg gjeldende i Corneilles kunst – så også i det utstilte verket.
En (eksotisk) fugl, en kvinneskikkelse, andre figurer, himmellegemer? Landskap i fugleperspektiv? En labyrint? Uansett motiv; her er fantasi, fabulering og mønstret fargeglede. Bildet har en fin balanse mellom varm oransje og sorte konturer og felt. Bruk av skrålinjer skaper dynamikk i det liggende formatet.
Corneille hadde flere utstillinger i Norge og er representert i Nasjonalmuseet og Henie-Onstad kunstsenter, Høvikodden.
Luftetur - Gerdi Jacobs
Utstilt verk:
Luftetur, 1963, grafisk verk
Mer om Gerdi Jacobs:
https://nkl.snl.no/Gerdi_Jacobs
https://www.dagsavisen.no/demokraten/kultur/2001/03/17/hyllest-til-gerdi-jacobs-92/
Gerdi Jacobs (1909-2001) var oppvokst i Riga, men kom etter hvert til Norge. Hennes tidligste arbeider var glassmosaikk, smykker og marionetter, senere utdannet hun seg til maler og grafiker. Hun eksperimenterte med flere teknikker og arbeidet med ulike materialer og i forskjellige formspråk. Flere av verkene kan virke inspirert fra Orienten, russisk kultur og Østens filosofi. Hennes fabulerende fantasibilder har surrealistiske trekk, så også i Luftetur. Her myldrer det av bygg og figurer; vi aner at hun har arbeidet med marionetter/ dukker. Er det kommet et sirkus til byen? Eller er det en drømmeverden? Hvem er det egentlig som er på luftetur? Her er det mye spennende å dikte videre på!
Fun fact: Latvisk-norske Gerdi snakket 10 språk flytende.
Komposisjon - Kjell Pahr-Iversen
Utstilt verk:
Komposisjon, u.å., olje på lerret
Mer om Kjell Pahr-Iversen:
Kjell Pahr-Iversen (f. 1937) er en anerkjent kunstner fra Stavanger med en lang rekke utstillinger bak seg. Han er kanskje særlig kjent for sine Ikon-bilder og sin Herbarium-serie. Pahr-Iversen er representert i Nasjonalmuseets samlinger.
I Komposisjon holdes ikke noe tilbake! Her er det rikelig med dynamikk. Fargene som er påført i tykke (pastose) lag, skaper en relieffaktig overflate som forsterker kunstverkets nærvær. Sirkel- og spiralsegmenter svinger seg, oppløses og søker nye retninger i et spontant og ekspresjonistisk billeduttrykk. Betraktere inviteres til å ta innover seg denne maleriske jubel og gul-grønne glede! Livsutfoldelse er kanskje et annet ord?
Fra Ryfylke - August Jacobsen
Utstilt verk:
Fra Ryfylke, u.å., olje på lerret
Mer om August Jacobsen:
August Jacobsen (1868-1955) fra Stavanger var en kunstner som malte i flere genre (motivtyper); figurbilder, portretter, interiører og landskap, slik som i det utstilte verket. Fra Ryfylke har en lett kubistisk inspirert billedkomposisjon, en dyp og frisk fargetone kombinert med kraftige penselstrøk og tykke, delvis kornete lag med pigment. Bruk av høylys og klare blåfarger (legg merke til de intense blå flekkene i vannet), gjør dette til et kraftfullt sommerbilde. Kanskje får du lyst til å ta en dukkert i det forfriskende vannet (sjøen).
Figur med flaske. Drømmepike - Rolf Kristiansen
Utstilt verk:
Figur med flaske. Drømmepike, 1945, fargetresnitt
Mer om Rolf Kristiansen:
Rolf Kristiansen (1906-2004) fra Rygge, var utdannet ved Statens kunstakademi (nå Kunsthøgskolen i Oslo), og fikk sitt gjennombrudd på midten av 1940-tallet. Han arbeidet både med maleri og tresnitt, og han var tydelig inspirert av Edvard Munch, noe vi vel også kan ane i det utstilte verket, særlig gjennom den organiske linjeføringen og forholdet mellom fargeflater og tynne riss. Fargeholdningen er harmonisk balanse mellom en kald sjøgrønn (kjolen) og en varmere grønntone (de øvrige delene av bildet). Felt i lys-beige binder de ulike delene av billedrommet sammen. Legg merke til kontrasten mellom grovere, brede skurd i pikens ansikt og de ellers så tynne strekene (rissene).
Drømmepiken holder en flaske i hendene, formen på denne kan minne om fremstillinger av Aladdins lampe. Når man gnir på lampen fremmes en ånd som skjenker eieren alt vedkommende ønsker seg – ifølge eventyret.
Hva kan piken drømme om?
Ett eksemplar av verket finnes i Nasjonalmuseets samling.
Skog - Lars Kristian Gulbrandsen
Utstilt verk:
Skog, 1974, fettstift
Mer om Lars Kristian Gulbrandsen:
https://www.galleri-gulbrandsen.no/gulbrandsen
Lars Kristian Gulbrandsen (1931-2005) fra Oslo, endret på sine eldre dager navnet til Tatjana Lars Kristian Gulbrandsen. I 1968 bosatte han seg på Hidra utenfor Flekkefjord, der hans mor kom fra, og her skapte han sitt kunstnerhjem «Gloarbu». Gulbrandsen fremsto som et levende kunstverk der han farget håret, kledde seg i kvinneklær og malte seg i ansiktet. I 1987 testamenterte han sin kunstneriske produksjon og alt han ellers eide, til Flekkefjord kommune. Galleri Gulbrandsen (i Flekkefjord) har Gulbrandsens kunst som utgangspunkt, men her vises også skiftende utstillinger.
Det utstilte verket Skog er dominert av rette vinkler som veksler med en organisk linjeføring. Geometrien er også til stede, blant annet i sirkelen og halvsirkel som gjentas flere steder. Skrålinjer og overlapping skaper dybde, rom, i skogen. Legg også merke til skyggene som faller på skogbunnen i nedre del av bildet.
Eller; tittelen er Skog, men Lars Kristian Gulbrandsens kunstverk kan også oppleves som en ren estetisk utforskning og kunstnerisk lek med formale virkemidler som komposisjon, linjer, rytme, romskapende effekter. Ikke minst er den sort-hvite kontrasten med på å gi bildet en egenartet karakter og vitalitet.
Kranseskål - Reidar Aulie
Reidar Aulie (1904-1977) fra Oslo, var en av de mest fremtredende tendensmalerne i mellomkrigstiden (1930-årene). Kunsten til Aulie er preget av samfunnsmessig engasjement, medmenneskelighet og stor fortellerevne. Flere av bildene har også islett av humor, noe som kommer til uttrykk i kunstforeningens Kranseskål: En naivistisk skildring dominert av primærfargene rødt, blått og gult. «Den lille manns» ensomme feiring foran plankehytteskuret er en scene som får oss til å trekke på smilebåndet, samtidig som bildets vâre og triste undertone er med på å vekke sympati hos betrakteren.