I utstillingen Bodyspace- Installation no.4 viser Karen Kviltu Lidal skulpturer i form av store trerammer plassert ut i rommet, med og uten hengende åkler. De stripete teppene i lin og ull, er håndvevd og har størrelse etter kunstnerens egen kropp, mens rammene har mål etter norsk standard for en dør. Arbeidene danner en installasjon med vegger og åpninger, hvor publikum inviteres til å bevege seg rundt. Prosjektet undersøker standardene som omgir oss, og relasjoner mellom kropp, kjønn og arkitektur.

Menneskekroppens mål og dimensjoner er utgangspunkt for mye arkitektur, og da som oftest den hvite, vestlige mannskroppen. Ideologisk bunnet dette i ønsket om å finne en harmonisk standard, og et felles grunnlag for god design til massene. Men standardisering ekskluderer avvikene, og tar ikke hensyn til våre individuelle kropper. Kviltu Lidal bruker sin egen kropp i arbeidet, både som målestokk og som arbeidskraft. Hun vever uten skisser, og improviserer med farge, striper og repetisjoner innenfor det rammeverket som er satt opp i veven. Samtidig er det en klar inspirasjon bak valgene; fra modernistisk design, nomade-tekstiler og til tradisjonell norsk husflid. Tekstilt håndarbeid har alltid vært en måte kvinner har uttrykt sitt engasjement og sine refleksjoner over hendelser i verden, i tekstilen har hun lagt sin tekniske kunnskap, systematikk og kreativitet.

Tekstilen er hennes myke arkitektur. Et nyere eksempel er ved designskolen Bauhaus, hvor kvinnene ble plassert i tekstilverkstedet, og ble nektet tilgang til arkitekturavdelingen. Tekstilene de vevde der ble en revolusjonær kraft i kampen for likestilling.

Karen Kviltu Lidal (f.1979 i Akershus) bor og jobber i Fredrikstad og Berlin. Hun har master fra KHIO (08), og har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, senest soloutstillingen Min arkitektur i Kunstnerforbundet i Oslo, og gruppeutstillinger i bla.a. Central Museum of Textiles in Lodz (PL) og Årsutstillingen 23 i Nasjonalmuseet. Gjennom arbeid med vev, installasjon og tegning undersøker hun hvordan arkitektur relaterer seg til kroppen, til kjønn, til individet og det sosiale. Hun bruker ofte sin egen kropp som målestokk, tegner av rom og kart, overfører til filt eller vever nye romlige avgrensninger. Samspillet mellom det målbare og det opplevde er viktig i prosjektene. Lidals arbeid er innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim og KODE museer i Bergen.

www.karenlidal.net