A K Dolven er en av Norges fremste kunstnere som har arbeidet internasjonalt i nærmere 40 år. Spennvidden i hennes praksis er stor, både i tema, teknikk, format og uttrykk: Det universelle, det store, det tidløse. Det intime, det nære, kroppen. Forholdet mellom natur og menneske og naturens skiftninger i vær og lys. Kunstneren lager videoinstallasjoner, filmproduksjoner, maleri, fotografi, skulptur, lyd- og tekstverk.

A K Dolven nærmer seg kunsten teoretisk, intellektuelt, og mange av verkene har et minimalistisk, lavmælt formspråk. Likevel oppfordrer de kanskje betrakterne til en mer sanselig enn en teoretisk innstilling; istedenfor å streve med å forstå kunstverkene, bruk heller tiden på å se og sanse dem!

Slik som i dette, månedens kunstverk i mai; Uten tittel fra 1993.

Bildene utgjør en diptykon (det vil si en todelt billedfremstilling som innholdsmessig er knyttet sammen), og det er to nesten identiske arbeider. Men de er ikke identiske. Se nøye etter; oppdager du nyanseforskjellene? Vi må skjerpe blikket og åpne sansene våre for disse ørsmå, subtile endringene. Vi må bli med på A K Dolvens formale utforskning av forholdet mellom bakgrunnsfarge og form; hva skjer når fargetoner og tekstur endres, og hva skjer når de endres så lite? Rent innholdsmessig kan det være at du tenker på en dråpe vann, en dråpe blod, en dråpe av glass, en tåre - eller rett og slett noe helt annet?

Nasjonalmuseet viser for tiden en stor separatutstilling;

«A K Dolven. amasone». Utstillingen står til 31. august.